Mens verden diskuterer om vi er inne i en AI-boble, KI-regulering eller neste store teknologiske revolusjon, har én sentral aktør stort sett sittet på tribunen: investorene. Basert på seks rundebordssamtaler med 62 institusjonelle investorer i 12 land, samt 60 dybdeintervjuer, tegner rapporten et bilde av en investorgruppe som er langt mer bekymret for KI-risiko enn den handler på, og som selv etterlyser verktøyene, for å gjøre noe med det.
Join us for a conversation on what Asia's fast-changing governance, stewardship and sustainability landscape means for institutional investors in practice.
This report explores the role of investors in addressing climate change at a time when the effectiveness and legitimacy of investor influence have become more contested and policy momentum less assured.
Det stadig økte naturtapet over hele verden utsetter nå næringslivet og samfunnet for betydelige økonomiske og driftsmessige risikoer. TNFDs nye veileder gir styremedlemmer et konkret verktøy: Still de riktige spørsmålene for å forstå hvordan virksomheter håndterer naturrelaterte risikoer og muligheter. For finansaktører gir dette et bedre grunnlag for å vurdere virksomheters modenhet.
I bærekraftig finans blir et lavt karbonavtrykk i porteføljen ofte sett på som et tegn på reell klimaeffekt. Ny forskning antyder imidlertid at investorer kan oppnå større påvirkning gjennom aktivt eierskap enn ved å selge seg ut av utslippsintensive selskaper.
En historie om hvordan markedene lærer å verdsette natur. Funnene tyder på at biologisk mangfold ikke lenger er en ikke-finansiell eksternalitet.
Til tross for politisk motvind og økt polarisering, viser amerikanske bærekraftige investeringer en evne til å stå støtt. US SIF Trends Report 2025/2026 bekrefter at de er i ferd med å bli mer modne, mer disiplinert og tydeligere forankret i finansiell verdi.
En ny studie publisert i Nature av Kotz, Levermann og Wenz (2024) viser at verden allerede er økonomisk forpliktet til betydelige klimarelaterte inntektstap – uavhengig av fremtidige utslippskutt. Ved å kombinere detaljerte data fra over 1600 regioner og avanserte klimaprojeksjoner, finner forfatterne at det globale inntektsnivået vil reduseres med rundt 19 % innen 2050. Tapene er særlig store i lavinntektsregioner som har bidratt minst til klimaendringene, og de overstiger kostnadene ved utslippskutt med en faktor på seks.
NGFS’ kortsiktige scenarier viser at klimaendringer og politiske reaksjoner kan skape sterke reaksjoner i økonomier og markeder langt raskere enn mange forestiller seg.
