Tittel: “Sustainable Investing: Evidence from the field”

Forfattere: Alex Edmans, A. Gosling og T. Jenter

Artikkel tilgjengelig her

Edmans, Gosling og Jenter har undersøkt 509 aksjeporteføljeforvaltere fra både tradisjonelle og bærekraftige fond for å forstå om, hvorfor og hvordan de tar hensyn til selskapers miljømessige og sosiale prestasjoner i investeringsbeslutningene sine. 

1. Både tradisjonelle og bærekraftige fond rangerer miljø og sosiale (ES) faktorer lavest blant seks drivere for langsiktig verdi: bak strategi, operasjonelle resultater, styring, kultur og kapitalstruktur, i den rekkefølgen. Kunder som er opptatt av økonomisk avkastning, bør ikke vektlegge et fonds miljø- og samfunnsansvar høyere enn fondets evne til å vurdere disse andre faktorene. 

2. Den lave relative rangeringen betyr imidlertid ikke at ES-faktorer er ubetydelige i absolutte termer. Faktisk forventer 73 % av de bærekraftige investorene, og til og med 45 % av de tradisjonelle investorene, at ES-ledere vil generere positiv alfa. Det mest populære argumentet er at ES fungerer som et signal for andre viktige verdidrivere, snarere enn å være direkte avgjørende. Som jeg skrev i «The End of ESG», er ES «ekstremt viktig, men ikke noe spesielt». 

3. ES-faktorer påvirker aksjevalg, engasjement og stemmegivning for 77 % av investorene (66 % tradisjonelle, 91 % bærekraftige). Oppfordringer om å «forby ES» gir derfor liten mening, ettersom mange tradisjonelle investorer allerede frivillig inkorporerer ES i sine strategier. 

4. Kun 24 % av de tradisjonelle investorene og 30 % av de bærekraftige investorene er villige til å ofre så mye som 1 basispunkt (bp) av årlig avkastning for ES, med henvisning til forvalteransvaret. Politiske beslutningstakere og offentligheten må derfor ha realistiske forventninger til kapitalforvaltningsbransjens mulige påvirkning på miljøet. Bransjen vil inkludere økonomisk relevante ES-faktorer, men den vil ikke subsidiere ES-investeringer som gir avkastning under markedet. Dette skyldes ikke grønnvasking, men fordi forvaltere har et ansvar overfor sine kunder, som ofte har økonomiske mål. 

5. Ikke-finansielle mål kan imidlertid forfølges gjennom ES-restriksjoner, som for eksempel fondsmandater. Hele 71 % (61 % tradisjonelle, 84 % bærekraftige) rapporterer at ES-restriksjoner har ført til at de har måttet gjøre andre investeringsvalg. Disse restriksjonene har noen ganger motvirket selve den miljøeffekten de var ment å oppnå, ved å hindre investeringer i selskaper som ligger etter på miljøområdet, men som kunne hatt potensial til å forbedre prestasjonene sine. 

6. Alt i alt er tradisjonelle og bærekraftige investorer mer like enn man kanskje skulle tro. Bærekraftige investorer erkjenner sitt forvalteransvar og er ikke villige til å ofre finansiell avkastning for miljø og bærekraft. Tradisjonelle investorer anser miljø og bærekraft som viktige, men står overfor begrensninger (bedriftsinterne retningslinjer, kundepreferanser) som hindrer investeringer i «ikke-bærekraftige» aksjer. Selv om noen kunder tiltrekkes av fond som profilerer seg med bærekraft, finnes det mange tradisjonelle fond som investerer bærekraftig, og mange bærekraftige fond som ikke gjør det. Jakten på bærekraftige merkelapper kan i verste fall stå i veien for reelle bærekraftige investeringer.