«The State of Play: Sustainability Disclosure and Assurance 2019-2023 - Five Year Trends & Analysis»
Her er et sammendrag av rapporten fra IFAC, AICPA og CIMA, 2025, «The State of Play: Sustainability Disclosure and Assurance 2019-2023 – Five Year Trends & Analysis».
Nedlastinger og lenker

Sammendraget er laget i KI, men gjennomgått av Norsif.
Innledning
Den femte utgaven av «The State of Play: Sustainability Disclosure and Assurance» fra IFAC og AICPA & CIMA presenterer utviklingen i bærekraftsrapportering og -verifisering fra 2019 til 2023. Rapporten analyserer 1 400 selskaper i 22 land og kartlegger sentrale trender, standarder og styringspraksis – alt i lys av økende regulatoriske krav og markedets forventninger til kvalitet og pålitelighet i bærekraftsinformasjon.
Hovedpunkter
- Bærekraftsverifisering i sterk vekst
Siden 2019 har andelen selskaper som får ESG-data bekreftet av uavhengige tredjeparter økt fra 51% til 73% i 2023. Spesielt gjelder dette klimagassutslipp, hvor 99% av de som har verifiserte rapporter, inkluderer disse dataene. Likevel er det fortsatt lavere revisjonsgrad for sosiale og styringsrelaterte data. - Standardbruket er bredt, og fragmentert
Rapporten peker på at 92% av selskapene bruker flere rapporteringsrammeverk. GRI og FNs bærekraftsmål (SDG) er mest brukt globalt, mens TCFD og SASB også er vanlige. Overgangen til nye standarder fra ISSB og EUs ESRS forventes å bidra til mer sammenlignbarhet fremover. - Økt integrasjon med finansinformasjon
Andelen selskaper som inkluderer bærekraftsinformasjon i integrerte eller ordinære årsrapporter har økt betydelig. I 2023 hadde kun 22% av selskapene egne separate bærekraftsrapporter, mot 57% i 2019. Samtidig har revisjonsandelen blant selskaper som integrerer bærekraft og finans økt, og gapet mellom signering av finansiell revisjon og ESG-attestasjon er i ferd med å lukkes. - Styrets rolle – større ansvar, men mangler fortsatt på verifikasjon
87% av selskapene rapporterer at bærekraftstrategi er styrets ansvar, og 60% av styrene har også ansvar for rapportering. Men kun 24% har spesifikke komiteer som følger opp atttestasjonsarbeidet. Revisjonskomiteene skiller seg ut som mest involvert, men fortsatt med lav gjennomslagskraft.
Konklusjon
Rapportens funn viser at bærekraftsinformasjon ikke lenger er en frivillig øvelse – den er i ferd med å bli en kjernekomponent i selskapenes finansielle rapportering på global basis. Økt revisjonsdekning, regulatorisk press og sterkere styreinvolvering peker mot en ny normal: bærekraftsinformasjon som er beslutningsrelevant, pålitelig og integrert. For kapitalforvaltere og investorer betyr dette bedre grunnlag for ESG-analyser, men også behov for kompetanse på tvers av finans, revisjon og bærekraft.
