Sammendrag: Spesialutgaven om naturmangfold
En historie om hvordan markedene lærer å verdsette natur.
Nedlastinger og lenker
Tidligere ble gevinsten fra utbygging ofte verdsatt høyere enn tapet av lokalt biologisk mangfold. Markedet belønnet utvikling, selv når natur gikk tapt. Nå ser vi en endring: Premien knyttet til naturtap svekkes, mens regioner med høy artsrikdom i økende grad oppnår høyere verdsettelse – særlig når oppmerksomheten rundt natur øker.
Forskningen peker på et strukturelt skifte: Biologisk mangfold er ikke lenger bare en eksternalitet, men i ferd med å bli integrert i verdsettelsen av aktiva som naturkapital.
Artiklene samlet i the Review of Finance utgjør den første helhetlige empiriske dokumentasjonen på hvordan naturtap, økosystemavhengighet og naturpolitikk allerede påvirker aktivapriser, selskapsatferd og investoravkastning. På tvers av aksjer, råvarer, realaktiva og karbonmarkeder fremstår biologisk mangfold som en egen og målbar finansiell risikofaktor — relatert til, men ikke substituerbar med, klimarisiko.
Det avgjørende er at forskningen posisjonerer biologisk mangfold som grunnleggende økonomisk infrastruktur — naturkapital som understøtter langsiktig verdiskaping i kapitalmarkedene.
Samlet markerer denne spesialutgaven et skifte fra normative argumenter om å «finansiere natur» til en empirisk analyse av hvordan natur prises, hvor markedene svikter, og hvor kapital allokeres ineffektivt.
Dimson, E., Kacperczyk, M., & Starks, L. (2026).
Les artikkelen her
Nedenfor finner du hovedfunnene fra hver artikkel, samt direkte lenker for tilgang.
Sammendragene er utarbeidet ved hjelp av en KI-tjeneste fra OpenAI og er gjennomgått av Norsif før publisering.
«Corporate nature risk perceptions»
Visste du at 48 prosent av selskaper oppgir at naturrisiko er finansielt vesentlig — men færre enn 25 prosent mener investorer priser den inn i kontantstrømmer eller kapitalkostnad?
Nesten halvparten av de spurte selskapene vurderer naturrisiko som finansielt vesentlig, og 43 prosent av eksponerte selskaper rapporterer at fysiske naturrisikoer allerede påvirker deres finansielle resultater. Samtidig mener 40 prosent at investorer tar naturrisiko i betraktning, men færre enn 25 prosent opplever at den reflekteres i kontantstrømsprognoser eller kapitalkostnadsvurderinger. Selskaper som har erfart investorengasjement beskriver dette som verdiskapende. Studien avdekker økende risikobevissthet internt i selskapene — men et vedvarende verdsettelsesgap i kapitalmarkedene.
Gjerde, S., Sautner, Z., Wagner, A. F., & Wegerich, A. (2026).
Les artikkelen her
«Biodiversity entrepreneurship»
Oppstartsbedrifter som er fokuserte på biodiversitet henter mindre kapital enn tradisjonelle ventures, men tiltrekker seg en bredere investormiks, inkludert impact-fond og offentlige institusjoner. Verdibaserte investorer supplerer snarere enn erstatter tradisjonell venturekapital, men finansieringsgap består. Funnene peker på hybride finansieringsmodeller som avgjørende for å skalere naturbasert innovasjon.
Tips: Få innsikt i hvordan privat kapital kan mobiliseres gjennom kombinasjonen av hybrid finansiering og målrettet investorkommunikasjon.
Cao, S. S., Karolyi, G. A., Xiong, W. W., & Xu, H. (2026).
Les artikkelen her
«Financial value of nature: coastal housing markets, mangroves, and climate resilience»
Visste du at nærhet til mangroveskog reduserer boligverditap etter orkaner betydelig?
Boliger nær mangrover opplever mindre prisfall og lavere nedsiderisiko, med 3–7 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å tape mer enn 25 prosent av verdien etter en storm. For en eiendom verdt 10 millioner kroner tilsvarer dette 200 000–400 000 kroner i unngått tap, og opptil 600 000 kroner i særlig utsatte områder. Studien gir dog sjelden markedsbasert dokumentasjon på at økosystemtjenester fungerer som målbar og investerbar klimainfrastruktur.
Liu, T., Constantz, B., Hale, G., & Beck, M. W. (2026).
Les artikkelen her
«Biodiversity risk»
Viktig funn: Det finnes tydelige bevis for at biodiversitetsrisiko allerede er priset inn i aksjemarkedet.
Forfatterne utvikler en nyhetsbasert indeks for aggregert biodiversitetsrisiko og flere mål på selskaps- og bransjeeksponering. De viser at eksponering varierer systematisk mellom sektorer og er distinkt fra klimarisiko. Til tross for klare priseffekter mener investorer at risikoen fortsatt ikke er tilstrekkelig reflektert i markedsverdier — noe som peker mot potensiell feilprising og fremtidig reprising.
Giglio, S., Kuchler, T., Stroebel, J., & Zeng, X. (2026).
Les artikkelen her
«Biodiversity co-benefits in carbon markets?»
Oppsiktsvekkende funn: Frivillige karbonprosjekter er forbundet med 3,7 prosent økning i habitatforstyrrelse — til tross for påståtte naturgevinster.
Ved bruk av den største databasen over frivillige karbonprosjekter koblet til satellittdata finner studien ingen målbar forbedring i habitatkvalitet — og i enkelte tilfeller økt forstyrrelse. Resultatene peker på økologiske ytelsesgap og informasjonsfriksjoner i frivillige karbonmarkeder. For investorer er implikasjonen tydelig: Naturgevinster kan ikke tas for gitt, men må verifiseres.
Zhou, Z. Y., & Almond, D. (2025).
Les artikkelen her
«The real effects of protecting biodiversity»
Visste du at produksjonsanlegg nær nye verneområder reduserer giftutslipp med om lag 6 prosent — hovedsakelig ved å kutte produksjon og bemanning, ikke ved å ta i bruk renere teknologi?
Nærhet til nye verneområder påvirker selskapers drift og lønnsomhet. Utslippsreduksjoner skjer gjennom nedskalering av aktivitet, noe som igjen er forbundet med lavere lønnsomhet og markedsverdi. Biodiversitetspolitikk fremstår dermed som en konkret finansiell risiko. Geografisk eksponering mot verneområder blir en målbar regulatorisk risikofaktor.
Akbari, A., Ng, L., Pham, M. D., & Yu, J. (2026).
Les artikkelen her
«Firm-level nature dependence»
Merk: Selskaper med høy avhengighet av økosystemtjenester har betydelig høyere nedsiderisiko, noe som er særlig drevet av vannrelaterte tjenester.
NatureDep-score utvikles for over 31 000 børsnoterte selskaper globalt. Høy naturavhengighet predikerer både økt nedsiderisiko og flere naturrelaterte hendelser, samtidig som eksponeringen i liten grad reflekteres i selskapsrapportering. Investorengasjement ser imidlertid ut til å øke.
Garel, A., Romec, A., Sautner, Z., & Wagner, A. (2026).
Les artikkelen her
«Does financing biodiversity reduce biodiversity loss?»
Visste du at to tiår med EU-finansiering viser målbar effekt for skogvern, men begrenset forbedring for bredere artsindikatorer?
Studien analyserer over 8 000 EU-finansierte prosjekter og finner at naturfinansiering hovedsakelig støtter skogbevaring. Effekten på bredere biodiversitetsindikatorer er begrenset. Forskningsfinansiering forbedrer datagrunnlaget, men med avtagende marginaleffekt. Å skalere kapital alene er ikke tilstrekkelig — bioteknologibaserte modeller kan være en mer investerbar vei videre.
Poyser, A. (2026).
Les artikkelen her
«Do investors care about the rainforest?»
Nyttig innsikt: Etter flere medieoppslag i 2023 reagerte markedet negativt på regnskogskreditter — med unntak av de med troverdig biodiversitetssertifisering (CCB).
Markedet reagerte nøytralt frem til 2022. Etter kritikk av regnskogskreditter ble avkastningen i stor grad negativ — men kun for ikke-sertifiserte kreditter. Investorer differensierer basert på biodiversitetskvalitet og klimaintegritet.
Allen, F., Behr, P., Cosenza, R., & Nowak, E. (2026).
Les artikkelen her
«The pricing of biodiversity risk in commodity markets»
Visste du at råvarer fra landbruk med høyest biodiversitetsfotavtrykk gir 20–60 basispunkter høyere månedlig avkastning?
Studien dokumenterer at biodiversitetsrelatert overgangsrisiko prises i råvaremarkeder. Råvarer med høy artsintensitet gir høyere spotavkastning, og reagerte negativt etter Kunming-erklæringen. Biodiversitet fremstår som en egen systematisk risikofaktor i råvareinvesteringer.
Guidolin, M., & Pedio, M. (2026).
Les artikkelen her
«Biodiversity and local asset values»
Kort sagt: Historisk har utbygging redusert lokalt biologisk mangfold, mens markedet har priset utviklingsgevinsten høyere enn naturtapet. Samtidig viser studien at regioner med høy artsrikdom har høyere eiendomsverdier, fordi natur oppfattes som et attraktivt gode for både beboere og investorer.
Nå er denne dynamikken i endring. Over tid svekkes premien knyttet til naturtap, mens verdien av regional biodiversitet styrkes – særlig når offentlig oppmerksomhet om natur øker. Dette indikerer et strukturelt skifte i markedets preferanser.
For investorer betyr dette at biologisk mangfold i økende grad kapitaliseres i realaktiva. Natur er ikke lenger kun en eksternalitet, men en faktor som påvirker verdsettelse, arealbruk, reguleringsrisiko og langsiktig porteføljeeksponering.
Cornaggia, J., Liang, Y.-H., Iliev, P., & Wang, Q. (2026).
Les artikkelen her
Til slutt
Funnene tyder på at biologisk mangfold ikke lenger er en ikke-finansiell eksternalitet. Det integreres i aktivapriser — og dermed i arealbruk, reguleringsrisiko og langsiktig porteføljeeksponering.