«Carbon Disclosure and the Cost of Capital»
Hvor mye betyr det egentlig for et selskaps kapitalkostnad om det rapporterer sine klimagassutslipp? En ny studie publisert i European Accounting Review, skrevet av Patrick Bolton og Marcin Kacperczyk, gir et av de mest omfattende svarene til nå. Ved å analysere over 14 400 børsnoterte selskaper i 77 land over perioden 2005 til 2018, samt et naturlig eksperiment rundt Storbritannias innføring av lovpålagt karbonrapportering i 2013, viser forfatterne at karbonrapportering har en målbar og systematisk sammenheng med hvordan markedet priser risiko.
Nedlastinger og lenker
Sammendraget er laget i KI, men gjennomgått av Norsif.
Hovedfunn
- Frivillig karbonrapportering er forbundet med lavere kapitalkostnad, målt ved aksjeavkastning. Effekten er sterkest for uventede endringer i rapporterte utslipp fra år til år, mens selve nivået på utslippene betyr mindre.
- Sammenhengen gjelder på tvers av alle 77 land i utvalget, men er sterkest i Nordamerika og Asia, og svakest i Europa.
- Lovpålagt rapportering, som i Storbritannia fra 2013, reduserer usikkerheten i aksjeprisingen for de fleste nye rapporterende selskapene. Unntaket er de dårligste utslippsselskapene, som faktisk fikk høyere kapitalkostnad da investorene oppdaget at utslippene deres var verre enn antatt.
- Effekten av lovpålagt rapportering sprer seg utover landegrensene. Selskaper i andre land, særlig i Europa og innenfor samme bransje, opplevde også redusert usikkerhet etter at Storbritannia innførte sitt regelverk.
- Selskaper som rapporterer sine utslipp har en tendens til å redusere utslippene sine i etterkant, noe som tyder på en disiplinerende effekt av åpenhet.
Konklusjon
Budskapet fra Bolton og Kacperczyk er at karbonrapportering ikke bare er en administrativ øvelse. Den har reelle finansielle konsekvenser, både for selskapet selv og for markedet rundt det. Åpenhet reduserer usikkerhet og dermed kapitalkostnad, mens fravær av rapportering etterlater investorene til å gjette, ofte til selskapets ulempe når sannheten til slutt kommer for en dag. Kanskje viktigst av alt: gevinstene av lovpålagt rapportering strekker seg langt utover landet som innfører reglene. Det er et sterkt argument for at regulatorer bør vurdere de globale ringvirkningene, ikke bare de nasjonale, når de utformer krav til klimarapportering.
European Accounting Review, 2026.